tag:blogger.com,1999:blog-30860921595977025632024-02-20T11:44:09.840-08:00Odd KalsnesOdd KalsnesAnonymoushttp://www.blogger.com/profile/15709414960501212365noreply@blogger.comBlogger8125tag:blogger.com,1999:blog-3086092159597702563.post-41423479704844189782012-07-21T03:00:00.000-07:002012-07-21T03:00:02.231-07:00PR-eksperter slakter Folk er folk<b>- Jeg tror folk er rasende, sier Hans Geelmyuden.
- Dette er ikke noen popularitetskonkurranse, svarer Folk er folk.</b><br />
<a href="http://ap.mnocdn.no/incoming/article6943444.ece/ALTERNATES/w780c169/FS00036337.jpg?updated=150720122005" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt="" border="0" class=" widthCaption" height="179" src="http://ap.mnocdn.no/incoming/article6943444.ece/ALTERNATES/w780c169/FS00036337.jpg?updated=150720122005" width="320" /></a><br />
-Jeg tror folk får mindre sympati for romfolket. Hensikten er sikkert
god, men det virker helt motsatt, sier Hans Geelmuyden til
Aftenposten.no.<br />
<br />
Romfolket har dominert nyhetsbildet i Norge den
siste uken. Først slo i underkant av 200 romfolk seg ned tomten utenfor
Sofienberg kirke i Oslo. Politiet, byrådet og etter hvert kirken ville
ha dem vekk, og fredag flyttet de til en omstridt tomt på Årvoll.
Leirboernes ansikt utad er Bjønnulv Evenrud, sekretær i foreningen Folk
er folk.<br />
<br />
På sosiale medier har det haglet med hatske meldinger mot romfolket.
Både Evenrud og romfolk er blitt fysisk angrepet. Evenrud har også
mottatt drapstrusler.<br />
<br />
- Sett opp busser og send dem ut, tordnet Frp-leder Siv Jensen til NRK søndag kveld.<br />
<h2>
- Folk blir provosert</h2>
<br />
Nå slakter PR-eksperter aksjonene og Folk er folk.<br />
<br />
- Min
vurdering er at man skal ha et hjerte av sten for ikke å føle med
romfolket, men også en skalle av tre for med åpne øyne å sitte og
akseptere lovbrudd. Med det utgangspunktet tror jeg at folket er ganske
oppgitt over Folk er folk. Jeg tror ikke folk identifiserer seg med dem,
men lar seg provosere av dem. Det kan ikke være en lov for Loke og en
for Tor. Det er ikke lov å campe på kirkens eiendom, og det er ikke
anledning til å oppholde seg her når man ikke makter å tjene til livets
opphold slik er den saken, sier Hans Geelmuyden i Geelmuyden.Kiese.<br />
<h2>
Trygdemisbruk</h2>
Geelmuyden
viser også til at Folk er folk er i gang med å ansette romfolk som
selgere av gatemagasinet deres. VG har meldt at dette vil gi selgerne
norske trygderettigheter, men dette har Arbeidsdepartementet senere
avvist.<br />
<br />
- Når man later som man ansetter gateselgere, tror jeg
folk blir rasende. Det er en omgåelse av det norske systemet og en
oppfordring til trygdemisbruk. Sånn kan vi ikke ha det, det er
grunnleggende usolidarisk, sier Geelmuyden.<br />
<br />
<strong><em>-De ønsker fokus på polititrakassering av romfolk. Hvordan synes du de har lyktes i det?</em></strong><br />
<br />
- Det synes jeg de har kommunisert like dårlig som de andre
synspunktene deres. Heller ikke en usedvanlig velvillig presse har klart
å dokumentere trakassering, mener Geelmuyden.<br />
Han mener også å se et stort sprik mellom mediekommentatorene og folkemeningen.<br />
<h2>
Bjørnetjeneste</h2>
Kommunikasjonsekspert Jarle Aabø i byrået Aabø & Co mener Folk er folk gjør romfolket en bjørnetjeneste.<br />
<br />
-
Man har ikke tatt hensyn til hva naboer og bydelspolitikere måtte mene.
Dette startet kanskje som en god tanke pr-messig, men men situasjonen
er blitt uhåndterlig og eskalerende. Ingen har lenger kontroll over den.
Noen har gjort romfolket en bjørnetjeneste, sier han og utdyper:<br />
<br />
-
Debatten rundt romfolk har blusset opp for fullt i Norge. Jeg hadde
aldri trodd at jeg skulle lese i avisen om nordmenn som skyter
fyrverkeriraketter mot en minoritetsgruppe. Det er helt absurd, det
skjedde ikke i fjor, i fjorfjor eller året før. Måten saken er håndtert
på har fått et forferdelig utfall. Noen har synliggjort romfolket som
egen gruppe og sett dem høyt på dagsordenen. Det har skapt mye følelser
blant folk flest. Vi har fått en debatt på sosiale medier de fleste
burde skamme seg over, sier han.<br />
<br />
Sekretær i Folk er folk Bjønnulv Evnerud kjenner seg ikke
igjen i kritikken.<br />
<br />
- Dette er ikke en popularitetskonkurranse, men en appell
om å få oppholde seg i Norge uten å bli trakassert og jaget, noe som er en helt
grunnleggende rett. Da blir premisset helt feil, sier han. <br />
<br />
<strong><em>- Er du enig i at folk har fått mindre sympati for romfolk?</em></strong><br />
- Stemningsbølger i den eller andre retningen er ikke det
vesentlige, jeg sitter ikke å måler popularitet. Det vesentlige er opplysning
av saken. Akkurat nå er den en opphetet stemningen, men det er i stor grad
basert på fordommer og frykt. På den annen side er det mange som strømmer til,
både vanlige folk, firmaer og organisasjoner, som ønsker å hjelpe. Når vi ser
hvem disse menneskene er og hvorfor de er her, får vi helt andre holdninger til
dem. <br />
<br />
<strong><em>-Har budskapet om polititrakassering druknet? </em></strong><br />
-Det har sin plass. Det har vært kommunisert av Folk og folk
og leirledelsen i all kommunikasjon. De har søkt beskyttelse hos kirken, og det
har i hvert fall blitt hørt av kirken. Representanter for romfolket skal møte
biskop Kvarme på mandag.<br />
<br />
<br />
Hentet fra: aftenposten.no<br />
<br />
<br />
Odd Kalsnes<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/15709414960501212365noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-3086092159597702563.post-63294250066622864512012-07-20T02:30:00.000-07:002012-07-20T02:30:04.682-07:00Omdømmeekspert: - Kampfiksingen ødelegger sporten<b>- Jeg tror ikke at denne saken trenger å være ødeleggende i det hele tatt,
kontrer Kjetil Siem. </b><br />
<a href="http://fotball.aftenposten.no/multimedia/archive/00167/Trond_Blindheim_167784o.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt="ØDELEGGENDE: - Når skandaler og ikke-sportslige prestasjoner skaper overskriftene, er det farlig både for laget og sporten - og ikke minst for fotballens primæroppgave om fair play, mener Trond Blindheim, omdømmeekspert og rektor på Markedshøyskolen." border="0" height="180" src="http://fotball.aftenposten.no/multimedia/archive/00167/Trond_Blindheim_167784o.jpg" width="320" /></a><b> </b><br />
<b>Overgangsfadeser, økonomisk rot og den siste ukens kampfiksingsskandale.
Det har ikke skortet på utenomsportslige problemer i norsk fotball det siste
året.</b>
<br />
Legger man til mangelen på tilfredstillende sportslige resultater - både i
internasjonale kvalikkamper og i europacuper - samt utenlandsproffenes
lunkne klubbsuksess, er det for alvor grunn til å stille spørsmål rundt
omdømmet til produktet norsk fotball.
<br />
<b> </b><br />
<b>1 av 4 nordmenn har mistet interesse for eliteserien i fotball de siste
årene, viser en meningsmåling
utført for NRK. Kun 1 av 10 sier det motsatte.</b>
<br />
<b>Omdømmeekspert og rektor på Markedshøyskolen, Trond Blindheim, mener den
siste ukens kampfiksingsskandale ødelegger kjernen i fotballen her til lands.</b>
<br />
- Å tukle med resultater er det verste som kunne skje. Når skandaler og
ikke-sportslige prestasjoner skaper overskriftene, er det farlig både for
laget og sporten - og ikke minst for fotballens primæroppgave om fair play.
Det skal jo i utgangspunktet være slik at det beste laget vinner, sier
Blindheim.
<br />
<h2>
- En pengekarusell
</h2>
Blindheim mener fotballen nå må ta seg en alvorlig tenkepause. Ulovlighetene
bør slås beinhardt ned på, samtlige skjeletter må ut av skapene, tiltak må
iverksettes. Det er tid for oppvask i norsk fotball nå.
<br />
- Ledelsen må gå i seg selv. De må både stille de riktige diagnosene og de
riktige spørsmålene. Hva gjør dette mulig? Hvor omfattende er denne
ukulturen? Er dette et spørsmål om enkeltpersoners umoral, eller er det
systemet som inviterer til korrupsjon? spør høyskolerektoren.
<br />
<b>Blindheim peker på en sport der penger og makta rår, og der penger og
makta korrumperer. Fotball er «big business». </b>
<br />
Blindheim mener den lokale identiteten og patriotismen er i ferd med å
smuldre opp. Resultatet blir en sport preget av kyniske leiesoldater uten
tilknytning til klubbene - som i større grad er opptatt av lønnskontoen enn
de sportslige prestasjonene.
<br />
<b>Høyskolerektoren ser kampfiksingsskandalen i lys av pengekulturen som
styrer sporten.</b>
<br />
- Dette er en pengekarusell. Penger er motivasjonen bak det å styre en
klubb, trene en klubb og spille i en klubb. Pengene styrer og publikum
forsvinner. Det å måtte ha flere tv-kanaler for å se på kamp, gjør også
fotballen mindre tilgjenglig - interessen daler.
<br />
<h2>
Eksponeres for ukultur
</h2>
Ifølge Trond Blindheim er det også nødvendig å se på de strukturelle
forholdene som rår innen idretten. Han mener kampfiksingsfenomenet er langt
mer komplekst enn enkeltpersoners feilvurderinger.
<br />
- Det er også strukturelle forhold som gjør at slikt skjer - en ukultur<i>.</i>
Det handler om hva man eksponeres for. En taxisjåfør en kanskje feitere enn
en bibliotekar, men det er også fordi han i større grad eksponeres for usunn
bensinstasjonsmat.
<br />
<b>-Blir man gjentatte ganger eksponert for muligheten til juks, er
sjansene større for at man til slutter velger å hoppe på,</b>
tror omdømmeeksperten.
<br />
Han trekker også frem en annen ukultur som de siste årene har bragt
fotballen i vanry, og skapt distanse til publikum.
<br />
- Fotballen har fått et jetset-omdømme, med raske biler, modellkjærester og
håndvesker. Spillere er mer opptatt av frisyrer. Og skal du være jålete, må
du også være god. Er du ikke det, går det utover omdømmet, mener Blindheim -
og tillegger humørfylt:
<br />
- Men jeg er bare en tilskuer som følger med på Brann.
<br />
<h2>
Har en holdningsutfordring
</h2>
Generalsekretær i Norges Fotballforbund (NFF), Kjetil Siem, er imidlertid
mer optimistisk enn høyskolerektoren.
<br />
- Jeg tror ikke at denne saken trenger å være ødeleggende i det hele tatt.
Hvis vi nå klarer å vise at vi reagerer raskt og effektivt i samarbeid med
politiet, og det viser seg at det er en utrolig liten del av norsk fotball
som er involvert i dette, så tror jeg det isteden vil ha motsatt effekt,
uttalte Siem til Aftenposten tidligere denne uken.
<br />
<b>Generalsekretæren innrømmer at norsk fotball har en holdningsutfordring,
men at åpenheten NFF har vist den siste uken hjelper på troverdigheten til
norsk fotball.</b>
<br />
- I fotballen er det også kortere vei til pengene og en del
glory-opplevelser, som gjør at vi har større utfordringer enn mange andre
vanlige bedrifter. Hvis vi hadde forsøkt å feie det under teppet og lagt
lokk på det, så kunne troverdigheten ha fått seg en knekk, men vi gjorde det
motsatte. I alle industrier kan det være noen sorte får. Men så lenge vi tok
affære, rokker ikke det ved våre grunnprinsipper, sier Kjetil Siem.
<br />
<br />
<h2>
- Nordmenn er naive
</h2>
- Vi nordmenn tror nok vi er mer uskyldsrene og har mer moral enn andre. Det
er ikke nødvendigvis mindre doping i Norge, selv om mange tror det. Vi er et
lite land hvor folk er på fornavn med hverandre. Det gjør oss også mer naive
- det er ikke sikkert det er noe annerledes stilt her enn i f.eks. Italia,
mener Trond Blindheim.
<br />
<b>Han er overbevist om at saken er enda mer omfattende enn det som står på
trykk i avisene om dagen. Minst ti ganger verre.</b>
<br />
- Dette har foregått lenge. Finner man en kakkelakk på kjøkkengulvet, er det
fort 100 bak komfyren. Det er et mønster her, sier omdømmeekspert og rektor
ved Markedshøyskolen, Trond Blindheim.
<br />
<br />
Hentet fra: aftenposten.no<br />
<br />
<br />
Odd KalsnesAnonymoushttp://www.blogger.com/profile/15709414960501212365noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-3086092159597702563.post-54510801643332633602012-07-19T00:30:00.000-07:002012-07-19T00:30:04.328-07:00Theo (3) er en YouTube-hit<b>(VG Nett) Her synger tre år gamle Theo favorittlåten «Somebody that I used to know» med stor innlevelse. </b><br />
Theo Karlsson fra Gräsmyr i Sverige er bare tre år, men har allerede
rukket å bli en suksess på YouTube. På litt over en måned har treåringen
fått nærmere 200.000 sidevisninger på nettstedet.<br />
<br />
- Det kjennes litt rart. Jeg trodde ikke at det skulle bli så stort.
Jeg la bare klippet ut for at vennene mine skulle se det og trodde bare
vi ville synes det var morsomt, mor Inga-Maj Edström til VG Nett.<br />
<br />
Den 44 sekunder lange videosnutten viser Theo synge, eller skrike, sin
egen tolkning av låten «Somebody that I used to know» av belgiske
Gotye.<br />
<br />
Etter den særegne tolkningen av den verdenskjente poplåten har både
japansk og amerikansk TV kastet seg over den unge popstjernen. Om to
dager skal klippet vises på et japansk TV-show. Expressen omtaler treåringen som «Sveriges nyeste sangstjerne», og Theo har også fått plass i lokalavisen Västerbottens-Kuriren.<br />
<br />
<b>Beskjeden sangstjerne</b><br />
<br />
Stikk i strid med hva videoopptredenen gir inntrykk av, er Theo egentlig ganske beskjeden, forteller moren.<br />
<br />
- Han er egentlig veldig blyg og ikke den man tror skulle bli kjent, sier hun.<br />
<br />
«Bedre enn originalen» og «noe av det søteste jeg har sett på YouTube
på lenge», er blant kommentarene som følger video-hiten. «Ingenting søtt
med skrikende unger», mener en som ikke er like imponert.<br />
<br />
- Noen kommenterer negativt, men de aller fleste mener han synger
morsomt og med innlevelse. Det er jo ikke meningen at han skal synge
fint, han er tre år, poengterer moren.<br />
<br />
Hun pleier å lese opp noen av kommentarene fra YouTube for ham.<br />
<br />
- Det var en som skrev «du er dyktigere enn Gotye». Da blir han stolt og går rundt og sier det, «jeg er dyktigere enn Gotye».<br />
<br />
<b>Elsker å synge</b><br />
<br />
Hun forteller at sønnen kan hele teksten til favorittsangen utenat.<br />
<br />
- Når vi hører låten på radioen når vi kjører bil blir han kjempeglad og lyser opp, sier Inga-Maj Edström.<br />
<br />
Hun tror ikke treåringen selv forstår hvor stor han er blitt på
YouTube, men forteller at han blir stolt når bekjente kommer bort og
sier at de kjenner han igjen fra klippet.<br />
<br />
<i>- Tror du han kommer til å satse på musikkkarriere når han blir stor?</i><br />
<br />
- Han elsker å synge og å spille instrumenter, men er veldig blyg, så
jeg ser ikke for meg at han skal stå på en scene. Men man vet aldri,
sier hun.<br />
<br />
Hentet fra: vg.no<br />
<br />
<br />
Odd Kalsnes<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/15709414960501212365noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-3086092159597702563.post-55250528230826853612012-07-18T02:30:00.000-07:002012-07-18T02:30:03.771-07:00Ingrediensene er der, men det lille ekstra mangler<a href="http://gfx.dagbladet.no/labrador/224/224910/22491077/jpg/active/320x.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt="" border="0" class="image-320 imageClass" height="320" id="22491077" src="http://gfx.dagbladet.no/labrador/224/224910/22491077/jpg/active/320x.jpg" style="border: 1px solid rgb(0, 0, 0);" title="" width="236" /></a><span style="font-size: medium;"><strong>ANMELDELSE:</strong></span> «Det
er en kjærlighetserklæring fra foreldre når de setter seg ned med
barnet sitt og leser fra en bok», sa unge Julia Kahrs da hun som i 2009
debuterte med høytlesningsboka «Sølvrevene».<br /><br />Det er en nokså
brutal fortelling om lille Sille som blir så oversett av alle rundt seg —
også foreldrene — at hun tror hun er død. <br /><br /><strong class="firstWords">Også foreldrene til 10 år gamle Fiola i «Øst for Dunkelpiggen» er i overkant sløve.</strong> <br /><br />
<br />
<h2>
Blomsterjakt</h2>
Fiola bor i byen, men lengter bare til fjellet og vill natur. Hennes høyeste ønske er å finne en fjellfiol. <br /><br />Da
den selsomme naturfaglæreren Hildur forteller at det utenfor byen
finnes en vakker Blomsterdal med fjellfioler, bestemmer Fiola seg for å
dra dit. Men for å komme dit må en forsere den bratte og farlige
Dunkelpiggen. <br /><br />Sammen med den spinkle lille kompisen Peter pakker de utstyr til en ekspedisjon og sniker seg avgårde en natt.<br /><br />
<h2>
Eventyrlig tematikk</h2>
Urtematikk med andre ord — som i eventyrene — om to dels forsømte barn som legger ut på en farefull ferd i det ukjente. <br /><br />Turen
er lenger enn de tror, utstyret utilstrekkelig, de kommer utfor storm,
de går seg vill, og finner tilslutt en forlatt gård. <br /><br />Der skjer det skumle ting, Fiola finner en tønne med gift, og oppdager en skikkelse utenfor vinduet. <br /><br />Med
sine mange spennende ingredienser har «Øst for Dunkelpiggen» alle
muligheter til å bli en spennende bok for barn rundt ti. Det er likevel
noe som ikke helt sitter.<strong class="firstWords"><br /><br />
</strong><br />
<h2>
<strong class="firstWords">Stivt språk</strong></h2>
<strong class="firstWords">
</strong><strong class="firstWords"> </strong><strong class="firstWords">Fortellingen
er på sin skakke måte både eventyrlig og dels surrealistisk, a la en
Roald Dahl, men det er liksom ikke søkt eller morsomt nok.</strong> <br /><br />Årsaken er at Kahrs ikke helt har fått til tonen i fortellingen.<br /><br />Språket er nokså stivt og dels skjematisk, og mangler det lille ekstra som ville gjort dette til en slående barnebok. <br />
<br />
<br />
Hentet fra: dagbladet.no<br />
<br />
<br />
Odd KalsnesAnonymoushttp://www.blogger.com/profile/15709414960501212365noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-3086092159597702563.post-20952027751999899982012-07-17T02:00:00.000-07:002012-07-17T02:00:02.049-07:00Dikteren som avslører Prahas underverden<h2 class="introduction">
<span class="articleIngress editLine woAttrib" id="webArticleIngresSpan">Michal Ajvaz (62) åpner porten til byens hemmeligheter.</span></h2>
<a href="http://gfx.dagbladet.no/labrador/225/225534/22553438/jpg/active/480x.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt="http://gfx.dagbladet.no/labrador/225/225534/22553438/jpg/active/480x.jpg" border="0" height="320" src="http://gfx.dagbladet.no/labrador/225/225534/22553438/jpg/active/480x.jpg" width="213" /></a><strong class="firstWords"> </strong><br />
<strong class="firstWords">PRAHA (Dagbladet):</strong> Ingen som har
besøkt den tsjekkiske hovedstaden Praha, er i tvil om at byen er full av
merkverdigheter. Ofte er Praha blitt kalt både magisk og mystisk. Byens
historie er full av forunderlige legender og fargerike skikkelser.
Gjennom åra har diktere og drømmere gitt sine versjoner av dens
hemmeligheter, visjonære forfattere som Franz Kafka, Karel Capek og
Bohumil Hrabal.<br /><br />Denne tradisjonen er også forfatteren Michal Ajvaz en del av. <br /><br /><strong>Her
sitter han, på den tradisjonsrike Café Louvre, i de luftige, romslige
lokalene der folk som Albert Einstein og Franz Kafka tidlig på
1900-tallet inntok sine forfriskninger. </strong><br /><br />I de siste åra
har han opplevd at romanen «Den andre byen» er blitt omfavnet av lesere
langt utenfor Praha. Etter at den ble oversatt til engelsk i 2009,
havnet den på Amazons liste over verdens ti beste romaner i science
fiction-sjangeren. Noe han oppfatter som ærefullt, men også litt snålt.<br /><br />- Den er jo ikke noen science fiction-roman. Ingen her i Tsjekkia har kalt den for det, sier han med et smalt smil. <br /><br />-
Men bevares, det er jo hyggelig å bli anerkjent. Det har jo ført til at
flere av bøkene mine er ute på det engelskspråklige markedet, og det er
strålende.<br /><br /><strong class="tekst_inngangsord"><strong class="firstWords">I DISSE DAGER ER</strong> </strong>«Den
andre byen» også utgitt på norsk. Om den ikke er noen tradisjonell
science fiction-fortelling, er den i hvert fall fantastisk nok: <br /><br />En
mann finner ei bok i en brukthandel som er trykt med en skrift som er
totalt ukjennelig. Den kan ikke tydes ut fra vår verdens begreper. Men
det viser seg at den har en kraft totalt utenom det vanlige. Bokstavene
fører hovedpersonen inn i en parallell virkelighet. Det foregår noe bak
dører, vegger, gulv og tak som hovedpersonen lokkes til å ta del i. <br /><br />Merkelige
syner åpenbarer seg for ham, og de er ikke bare hyggelige. For eksempel
braser en grønn, lysende trikk gjennom Prahas gater, uavhengig av
skinner og spor. Hva er det som skjer?<br /><br />- Jeg vet ikke helt, sier
Ajvaz med et uttrykk i ansiktet som er vanskelig å tolke. Smiler han? Er
han alvorlig? Undrende? Ironisk? <br /><br />- Jeg begynte på denne boka en
vinterdag i 1991, på en plass litt ovenfor Slottet i Praha. Det snødde,
og det er ikke så vanlig i denne byen. Jeg gikk der oppe, og snøen
lavet ned. Den ble liggende i tjukke lag på bilene. Atmosfæren var helt
spesiell. Jeg tenkte at jeg ville begynne fortellingen min med denne
stemningen. Jeg beskrev en scene fra denne plassen, og dermed begynte
boka å bevege seg.<br /><br /><strong>- Fortellingen har en merkelig,
surrealistisk stemning, ettersom den skildrer det ene drømmeaktige synet
etter det andre. Skulle man gi den en merkelapp, måtte det være
psykedelisk naturalisme, eller noe slikt?</strong><br /><br />- He-he, det
er kanskje ikke så galt. Jeg er også blitt kalt magisk realist, men
synes ikke det treffer helt. Jeg skriver ikke om denne andre verdenen
som om den er virkelig. Den er snarere en metafor for den verdenen vi
kjenner. Den er jo i seg selv underlig nok.<br /><br /><strong><strong class="tekst_inngangsord">- Du er også blitt </strong>sammenliknet med Franz Kafka. Man snakker om at «Den andre byen» er en moderne utgave av «Prosessen»?</strong><br /><br />-
Kafka skrev en novelle fra et av de stedene jeg skildrer, veien opp til
Petrin-høyden. Han har hatt stor betydning for meg, særlig for min bok
nummer to, som kom før «den andre byen». Han brukte en miks av
fantastiske og realistiske visjoner. Men det fins også en surrealistisk
tradisjon i tsjekkisk litteratur, som ble avbrutt etter krigen da
kommunistene tok makten. Vitezlav Nezval skrev flotte dikt og
fortellinger i den tradisjonen. Men på 1950-tallet fulgte han dessverre
makthavernes ideologi og begynte å skrive sosialrealistisk. <br /><br /><strong>- Når begynte du selv å skrive?</strong><br /><br />-
Jeg var opptatt av litteratur fra jeg var liten. Jeg leste masse. Alt
mulig. I 16 års alderen begynte jeg å skrive dikt. Men jeg ga opp tanken
på å bli utgitt. Det var ikke mulig å få publisert den typen tekster
jeg var opptatt av. Det ble litt lettere på 1980-tallet. Perestrojka
førte til at enkelte forfattere som hadde vært forbudt, kom på trykk.
Jeg ble litt mer optimistisk og sendte noen dikt til et forlag. Det var
ei uke før revolusjonen. I 1989 kom den første boka mi, «Mord på Hotell
Intercontinental».<br /><br /><strong>- Det høres ut som en kriminalroman?</strong><br /><strong class="tekst_inngangsord"></strong><br />-
Jeg ville ikke kalle den det. Jeg forsøkte å sammenflette
forestillingene fra Kafka og Lewis Carroll, han med «Alice i
Eventyrland», i en lengre tekst. Da jeg var liten, leste jeg Jule Verne
og andre typer eventyrforfattere. Seinere ble jeg opptatt av Edgar Allan
Poe, franske poeter fra 1800-tallet, Borges, Calvino, Conrad, Proust,
Nabokov, men også av spenningsromaner; Raymond Chandler, Ian Fleming,
William Gibson, Philip K. Dick. Jeg har glede av å blande inspirasjonen
fra disse sjangrene når jeg skriver selv. Populærforfattere og store
visjonære diktere.<br /><br /><strong>- Opplever du deg selv som en utpreget Praha-forfatter?</strong><br /><br />-
De første fire romanene mine foregår i Praha. Det er vel fordi jeg har
bodd her alltid. Men stedet er ikke så viktig. Siden har jeg skrevet om
andre plasser. Romanen «Gullalderen», som er oversatt til engelsk,
handler om en oppdiktet øy. Andre ting jeg har skrevet, foregår
forskjellige steder i Europa. Jeg liker å reise, å ta inn bylandskaper.
Da jeg var liten, hadde jeg lyst til å bli maler. Men jeg valgte å
skrive i stedet. Også skrivingen kan mane fram det visuelle, som i en
film. Jeg liker en del malere, Magritte, Greco. Mens jeg skriver, kommer
synene, som bilder. <br /><br /><strong class="tekst_inngangsord"></strong><strong>- Hvordan fikk du ideen til boka med det merkelige språket som utløser handlingen i «den andre byen»?</strong><br /><br />-
Jeg er fascinert av gamle bøker. Jeg pleide å gå mye på antikvariater
og snuse. Tanken på en slik bok fascinerte meg. Det fins mange merkelige
språk med underlige tegn. Når jeg skriver, maner jeg fram drømmer. Og
drømmer i drømmer.<br /><br /><strong>- Er det dine egne drømmer?</strong><br /><br />-
Nei, nei. Jeg har riktignok skrevet en bok om drømmer, sammen med
broren til Václav Havel, Ivan. Vi brevvekslet og kom med forskjellige
teorier om drømmenes opphav. Men jeg er redd den ikke var spesielt
vellykket. Når jeg skriver fiksjon, liker jeg at det jeg skildrer, er
konkret. Proust var god til å skildre ting. Og Chandler. Steder og ting.
Jeg er en utpreget visuell forfatter. Jeg er glad i Italo Calvino. Jeg
har utgitt en bok som heter «55 byer». Den er et essay om Calvinos bok
«Usynlige byer». <br /><strong class="tekst_inngangsord"></strong><br /><strong>- Er det byen som idé som interesserer deg?</strong><br /><br />-
Det fascinerende er at alle byer er forskjellige. Jeg lærer mest om en
ny by den første gangen jeg er i den. De tidligste øyeblikkene. Jeg går
gjennom gatene og tenker på hva som er mulig å bruke i en fortelling. Nå
er det Paris jeg er opptatt av. Den neste boka foregår der. Boulevard
San Michele, Luxemburg-hagene. Jeg er ikke ute etter å finne andre
verdener, noe mystisk. Men gjennom fantasien kan hverdagen og det
vanlige livet bli et mysterium. Det er det jeg er ute etter. <br />
<br />
Hentet fra: dagbladet.no<br />
<br />
Odd KalsnesAnonymoushttp://www.blogger.com/profile/15709414960501212365noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-3086092159597702563.post-5185502413402925442012-07-16T05:00:00.000-07:002012-07-15T12:24:25.401-07:00Hillary Clinton besøker Kairo<a href="http://ap.mnocdn.no/incoming/article6943073.ece/ALTERNATES/w780c169/FS00036256.jpg?updated=140720121913" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt="" border="0" class=" widthCaption" height="179" src="http://ap.mnocdn.no/incoming/article6943073.ece/ALTERNATES/w780c169/FS00036256.jpg?updated=140720121913" width="320" /></a><a class="shareButton addthis_16x16_style addthis_button_facebook_like at300b" href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Hillary-Clinton-besoker-Kairo-6943068.html#" title="Send to Facebook_like"><span style="height: 20px; width: 130px;"></span></a><b> <a class="shareButton addthis_16x16_style addthis_button_email at300b" href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Hillary-Clinton-besoker-Kairo-6943068.html#" title="Email"><span class="at16nc at300bs at15nc at15t_email at16t_email"><span class="at_a11y"></span></span></a>- USA støtter full overgang til sivilt styre med alt det innebærer, sa Clinton under en pressekonferanse i Kairo i dag.</b><br />
Clintons
besøker Egypt mens det pågår full maktkamp mellom landets første
demokratisk valgte president, Mohammed Morsy, og Det øverste militære
råd (SCAF), som har styrt landet siden revolusjonen i fjor vinter.
Clinton møter både Morsy og lederen for SCAF, Hussein Tantawi, under
sitt to dager lange besøk.<br />
<br />
Under pressekonferansen ble Clinton spurt om hun angret på at USA
hadde et nært forhold til Egypts tidligere president Hosni Mubarak, til
tross for at hans regime undertrykket Det muslimske brorskapet og
fengslet Morsy. Til det svarte Clinton ifølge AP at amerikanske
myndigheter samarbeidet med den daværende regjeringen ut av
nødvendighet. Hun fastholdt også at amerikanerne konsekvent hadde
promotert menneskerettigheter.<br />
<h2>
- USAs militærstøtte fortsetter</h2>
Siden
1979 har Egypt vært den største mottageren av amerikansk støtte, nest
etter Israel. Årlig har landet mottatt halvannen milliarder amerikanske
dollar - rundt 9 milliarder norske kroner, og mesteparten av dette går
til militæret.<br />
I 2010 bidro USA for eksempel med 1,3 milliarder
dollar til å ruste opp Egypts militærstyrker, mot 250 millioner dollar i
økonomisk støtte, skriver The Daily Telegraph.
Ytterligere 1,9 millioner dollar gikk til trening for å styrke
militærsamarbeidet mellom de to landene. I tillegg mottar Egypt årlig
militærutstyr verdt flere hundre millioner dollar fra Pentagon,
hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet. Dette
inkluderer blant annet kampfly, tanks og Apache-helikoptre. Annethvert
år leder Egypt og USA <i>Operation Bright Star</i>, som inkluderer en rekke land og er regionens største militærøvelse.<br />
<b>-
De egyptisk-amerikanske militære båndene er en svært viktig komponent.
Jeg vil gå så langt som å kalle det en grunnstein i det
egyptisk-amerikanske forholdet. I overskuelig fremtid vil dette
forholdet fortsette, sier den politiske analytikeren Ashraf Swelam til
TV-kanalen al-Jazeera.</b><br />
<h2>
- Må løses internt</h2>
Offiserene i SCAF har sørget for å gi seg selv utvidede fullmakter, blant annet kontrollen over landets statsbudsjett.<br />
I
juni oppløste de underhuset i nasjonalforsamlingen etter at
grunnlovsdomstolen vedtok at parlamentsvalget i fjor høst ikke gikk
riktig for seg. Valget endte med at Det muslimske brorskap - som Morsy
var et sentralt medlem av inntil han ble president - fikk 40 prosent av
plassene. Søndag trosset Morsy bestemmelsen og kalte medlemmene sammen
igjen, men onsdag gikk han likevel med på å la underhuset forbli
oppløst.<br />
SCAF har bestemt at valg på ny nasjonalforsamling ikke kan holdes før Egypt har fått utarbeidet en grunnlov.<br />
<b>-
Saken knyttet til parlamentet og grunnloven må løses mellom og blant
egyptere. Jeg ser frem til å diskutere saken med feltmarskalk Tantawi i
morgen, og til å jobbe for å støtte militærets tilbakevending til en
utelukkende nasjonal sikkerhetsrolle, sier Clinton, ifølge Reuters.</b><br />
<h2>
Diskuterte fredsavtalen med Israel</h2>
Andre
viktige temaer under Clintons Egypt-besøk er fredsavtalen mellom Egypt
og Israel og samarbeidet mot terrorisme. Clinton tilbød Morsy støtte i
arbeidet med å få kontroll over den stadig mer lovløse Sinai-ørkenen.
Situasjonen i Sinai er en stor bekymring for Israel. <br />
I et møte
med utenriksminister Mohamed Amr tok hun også til orde for at Morsy bør
møte Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Hun hevdet imidlertid at
USA ikke kommer til å initiere dette. <br />
<br />
Hentet fra: aftenposten.no<br />
Odd KalsnesAnonymoushttp://www.blogger.com/profile/15709414960501212365noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-3086092159597702563.post-77817315458298743262012-07-15T05:00:00.000-07:002012-07-15T05:00:04.267-07:00- Folk er folk er en lite tillitvekkende organisasjon<span class="date"><time class="updated" datetime="2012-07-14T
22:36+01:00" title="2012-07-14T
22:36+01:00"><span class="f-small time"></span>
</time>
</span>
<br />
<div class="gridUnit span5 pre1">
<div class="widget pageTools article widget-editable viziwyg-section-104 inpage-widget-199 noPrint pull1 span1 left" data-widget-id="199x2">
<a href="http://ap.mnocdn.no/incoming/article6817936.ece/ALTERNATES/w780c169/FS00025818.jpg?updated=140720122238" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt="" border="0" class=" widthCaption" height="179" src="http://ap.mnocdn.no/incoming/article6817936.ece/ALTERNATES/w780c169/FS00025818.jpg?updated=140720122238" width="320" /></a><span class="fontWrapper"> </span><a class="shareButton addthis_16x16_style addthis_button_facebook_like at300b" href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Folk-er-folk-er-en-lite-tillitvekkende-organisasjon-6943239.html#" title="Send to Facebook_like"><span style="height: 20px; width: 130px;"></span></a> <a class="shareButton addthis_16x16_style addthis_button_email at300b" href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Folk-er-folk-er-en-lite-tillitvekkende-organisasjon-6943239.html#" title="Email"><span class="at16nc at300bs at15nc at15t_email at16t_email"></span></a>Gjennom organisasjonen har romfolk og andre både snekret, vasket og
ryddet for en billig penge for mange norske arbeidstagere og
husholdninger. De har også solgt gatemagasinet Folk er folk, som bærer
organisasjonens navn.</div>
<div class="bodyText widget storyContent bodyText" data-widget-id="art6943239">
<br />
Organisasjonen formidler arbeidsoppdrag fra
privatpersoner eller bedrifter, og så lenge inntektene er under 4000 pr.
person, kan pengene utbetales uten melding til myndighetene.</div>
</div>
<br />
Ekspert på arbeidsrett, Sverre F. Langfeldt, er skeptisk til at organisasjonen ikke har noe ansvar for arbeidet som blir utført.<br />
<br />
-
Folk for folk er ikke en ordinær arbeidsgiver. De formidler oppdrag
mellom oppdragsgivere og arbeidstagere. Arbeidstagerne blir ansatt hos
oppdragsgiverne som gir dem oppgjør direkte inntil 4000 kroner.
Momsfritt og skattefritt. Det betyr at Folk for folk ikke har ansvar for
at arbeidet blir fullført eller arbeidets kvalitet. Hadde dette vært en
organisasjon som leide ut arbeidskraft, ville reglene vært annerledes,
sier Langfeldt, som er studierektor ved Institutt for regnskap, revisjon
og jus ved Handelshøyskolen BI.<br />
På organisasjonens nettsider
opplyses det at Folk er Folk stiller med tolk ved behov og at de også
kvalitetssikrer arbeidsprosessen.<br />
<h2>
Ingen midler til lønn eller administrasjon</h2>
Folk
for folk er registrert som en ideell organisasjon. På nettsiden kommer
det klart frem at ingen midler skal brukes til administrasjon,
kontorrekvisita, lønn eller annen godtgjørelse for de frivillige.
Eventuelle donasjoner og andre midler som samles inn av Folk er folk
skal brukes til "produksjon og distribusjon av folkeopplysning" eller
"håndfast hjelp som telt og annet utstyr som letter hverdagen for de
fattige på gaten."<br />
- Organisasjonen gjør det klart at de selv ikke
skal motta lønn, og det er ingen inntekter som svinger innom Folk er
folk. Dermed er den ikke skattepliktig. Og siden den er et
formidlingsforetak, slipper den unna krav til yrkesskadeforsikringer,
arbeidsgiveravgift, OTP-sparing og alt annet som bidrar til ordnede
arbeidsforhold. Oppdragsgiver vil antagelig ha ansvar for
arbeidsulykker, forklarer Langfeldt. <br />
<h2>
- Lite gjennomsiktig</h2>
Folk
er folk er også en del av Frivillighetsregisteret. De har krysset av
for at de hverken ønsker å registrere vedtekter eller sende inn
regnskap. Langfeldt mener organisasjonen er for lite gjennomsiktig.<br />
-
Det er ikke særlig tillitvekkende når Folk for folk ikke ønsker å
registrere vedtekter eller sende inn regnskapene sine. Man vet ikke hvem
som er ansvarlig for virksomheten og man får ikke innsyn i økonomien i
selskapet. Det virker som useriøs organisasjon, sier Langfeldt.<br />
Bjønnulv Evenrud, sekretær i Folk er folk, mener krikken er usaklig. Han vektlegger også at organisasjonen er i endring:<br />
<strong>-
Folk er folk er en åpen, demokratisk medlemsorganisasjon med en enkel
plattform. Vi er i sterk vekst og har nylig påtatt oss
arbeidsgiveransvar for flere mennesker. Det innebærer en rekke plikter
overfor myndighetene, noe vi selvfølgelig skal følge, sier Evenrud.</strong><br />
<br />
<i><strong>Hentet fra: aftenposten.no</strong></i><br />
<strong><span style="font-weight: normal;">Odd Kalsnes </span></strong>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/15709414960501212365noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-3086092159597702563.post-31107881295207082322012-05-26T15:16:00.002-07:002012-05-26T15:21:04.483-07:00Odd Kalsnes<br />
<table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" style="border-collapse: collapse; width: 80px;"><tbody>
<tr height="20" style="height: 15.0pt;">
<td class="xl65" height="20" style="height: 15.0pt; width: 60pt;" width="80">Odd
Kalsnes</td></tr>
</tbody></table>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/15709414960501212365noreply@blogger.com